Tur til Fossen

Erdalsbreen er ein brearm av Jostedalsbreen. Han ligg fint til ved det kalde brevatnet, inst i Erdalen. Turen er krevjande, men belønninga er stor.

  • Gradering: Krevjande. Dette er ein tur som krev god fysisk form og erfaring med å gå i bratt terreng.

  • Lengd: 4,2 km ein veg frå Vesledalssetra (7,8 km frå parkeringsplassen i enden av bomvegen)

  • Høgdemeter: 480 (680 frå parkeringsplassen)

  • Tidsbruk: 4,5 timar t/r (7 timar t/r frå parkerings-plassen)

  • Sesong: Sommar og haust

  • Parkering: Du kan parkere på parkeringsplassen ved enden av bomvegen. Hugs å betale avgift! Dersom du parkerer ved Greidung, vert turen meir krevjande.

  • Merk: Ruta er godt merka med raude T-ar. Tidleg på sommaren kan det vere utrygt for snøras ved Ulvestigen.

Turbeskrivelse

Turen frå parkeringsplassen ved enden av bomvegen, til Vesledalssetra er skildra i “Tur til Erdalssetra” og “Tur til Vesledalssetra”. Sjå desse. Du sparar mykje krefter ved å betale for å køyre bomvegen. Det er ei strekning på 2,1 km og 200 høgdemeter.

Det er ein mektig natur som møter deg på Vesledalssetra. Her er høge, steile fjell nær inn på. Brear heng i fjellsidene, og med bulder og brak sender dei avgarde snø, is og stein. I setredalen går kyrne roleg og beitar. To armar av Jostedalsbreen strekkjer seg i retning setra; Vesledalsbreen og Erdalsbreen.

Vesledalssetra har lange tradisjonar som utgangspunkt for turar over Jostedalsbreen.

I gammal tid kjøpte kveghandlarar opp store mengder krøter, det kunne også vere sauer og hestar, som dei samla på Vesledalssetra. Når vêret var lagleg, førte dei dyra opp Erdalsbreen og over til Jostedalen, vidare austover fjellet til Drammen eller sørover til Bergen. Det vart slutt på denne driftetrafikken kring 1920.

I seinare år har breturen “Josten på langs” vore populær. Dette er ein svært krevjande skitur over 2-3 dagar frå Vesledalssetra til Flatbrehytta i Fjærland eller Flatsteinbu i Olden.

Den raude turisthytta på Vesledalssetra var tidlegare eigd av breførar Tor Greidung. Han var ein av dei siste patentførarane i distriktet, og han hadde mange turar over breen. Dei fleste turane gjekk over Vesledalsbreen til Styggevasshytta - og seinare over til Slæom.

Tor Greidung døydde i 1999, 80 år gammal. I dag er det Indre Nordfjord Turlag (INT) som har ansvaret for hytta. Dei har gått inn leigeavtale med noverande eigar, og hytta er i god stand. Nøkkel heng alltid ved døra!

Det går ofte kyr og beitar på selbøen. Vis omsyn og la kyrne få vere i fred.
I bakgrunnen kan vi sjå den raude turisthytta som INT har pussa opp. Hytta er i god stand, og i loftsetasjen er det mange sengeplassar.

Turen til Erdalsbreen startar i litt myrlendt terreng innafor Turisthytta. Her er det nyleg sett opp gangbruer over dei våtaste partia.

Etter eit kort stykke kjem du til ei bru over Vesledøla. Denne elva kjem frå Vesledals-breen.

Bru over Vesledøla

Utsyn frå brua mot Strynekåpa (1530 moh.).

Utsyn frå brua den andre vegen

Innafor brua er det sett opp fleire gangbruer, og stien går vidare over eit lite høgdedrag, Myrahogjen, før du kjem inn på Vesledalsgrandane. Her går du i flatt landskap, og stien svingar seg mellom vierkratt innover dalen.

Dersom du zoomar inn bildet, kan du sjå Vesledalssetra midt i høgre bildekant, og vi ser Vesledalsgrandane, det flate partiet under Ulvestigen. Bildet er teke frå nedste delen av Ulvestigen.

Ulvestigen er ein fjellrygg som strekkjer seg opp mot Strynekåpa. Stien svingar seg opp langs denne ryggen. I ei viss høgde flatar stien ut og går i retning mot breen.

Det var denne vegen dei gjekk med store kvegdrifter i gammal tid. Då gjekk breen ned mot Ulvestigen. Dei jaga dyra inn på breen i det flate partiet høgare oppe.

Langs stien til Erdalsbreen veks det fleire stadar hestespreng, Cryptogramma crispa. Denne planten inneheld eit giftstoff som fører til at særleg hestar, men også storfe, kan få alvorleg kolikk. Driftekarane var nøye med at dyra ikkje åt av denne planten.

Her ser vi eit lite følgje som tek seg ein pause på Ulvestigen. I bakgrunnen ser vi at Erdals-
breen ligg heilt fram på kanten der fossen sender seg utfor.
Det er Jens Tjellaug f. 1881, som er kjentmann. Han sit med stav i handa og alpelue. Vi kjenner ikkje namna til dei andre, men det er truleg amerikanarar som er på besøk. Bildet er truleg teke kring 1930-1940.

Frå Ulvestigen kan ein sjå rett mot ein brearm som i dag nesten er borte, men som tidleg på 1900-talet gjekk langt ned i fjellsida.

År 1900 gjekk den kjende fjell- og breføraren Kristian Bing og den lokale breføraren Ole Hogrenning ned denne breen. Det var ei dramatisk ferd i dårleg vêr. Dei kom frå Hogrenning i Loen, og tok seg ned breen som vi kan sjå øvst i den høgre bildekanten.

Frå denne varden går stien skrått innover mot breen. Det går litt unnabakke før stien går opp til ei smal skor i fjellet. Her må du gå forsiktig, for det er høgt ned om du skulle falle. Vi ser litt av Erdalsbreen, og midt i bildet ser vi fjellet Storenosa, 1803 moh.

Siste del av turen går på svaberg. I vått vêr kan det nokre plassar vere krevjande å kome seg opp.
Like før du kjem opp på høgda ved brevatnet, går stien eit lite stykke langs ei kløft i fjellet. Her renn som regel vatn som skal vere trygt å drikke.

Når du kjem deg over kløfta i fjellet, kan du skråe nedover mot elva. Her finn du ei hytte som har fått namnet Infimus. Infimus betyr nedst og er den lågast liggande av dei to hyttene som NVE sette opp under arbeidet med å planlegge stor kraftutbygging i Breheimen tidleg på 1970-talet. Den andre hadde namnet Optimus som betyr den beste. Den stod ved Fremste Kåpa (1773 moh.) og er no riven.

Infimus er utstyrt med to briskar med madrassar, gasskokeapparat og gassomn.
Ho står open og ulåst for alle gjennom heile året. Det er ei nødbu som INT i dag eig og driftar.

Ved Infimus, om lag 30 meter frå hytta, er det laga til ein godt kamuflert utedo. Det står skilt på hytteveggen.

Erdalsbreen 18.07 2025     Foto: Kenneth Berge-Schøld

Det er berre eit par hundre meter å gå frå Infimus til vatnet ved breen.
På midten av 1990-talet dekte breen heile vatnet. I dag er det 1 km langt. Dette er eit godt bilde på den rekordraske avsmeltinga som den globale oppvarminga har ført til. 

Erdalsbreen 17.08.2021 

Breane har aldri smelta så raskt tilbake som på 2020-talet. Det vert eit stort sakn når breane våre er borte!

Jens med følgje tek seg ein liten dram ved breen.

Det skal vere ei grov ikkje så langt frå breen som dei kalla Brennevinsgrova. Bakgrunnen for namnet kan vere at det var ekstra godt å få seg noko å drikke etter ei lang ferd over breen. Kan hende var det ei kjelde med ekstra godt vatn.
I dag veit ingen kvar Brennevinsgrova er.

I perioden 1900-1950 trekte breane seg mykje tilbake. Bildet viser at Erdalsbreen danna ein bratt kant mot berget kring 1930. 
I 1923 måtte ei fedrift snu her og ta vegen over Strynefjellet fordi det var uråd å kome seg inn på breen. Etter den tid var det slutt på driftetrafikken over Erdalsbreen.

Brit Sørum er eigar av dei tre bilda i svart-kvitt.

Fjellblåklokke, Campanula uniflora

Fjellgullris, Solidago virgaurea

Nasjonalblomsteren vår, bergfrue, Saxifraga cotyledon - også kalla fjelldronning.

Ved brevatnet kan ein finne fleire ulike typar fjellplantar. Dei er kjenneteikna ved at stengelen er kortare og kraftigare enn tilsvarande låglands-plante, og fargen på blomsteren er sterkare. I tillegg til sterk lukt er dette avgjerande for at insekt skal finne fram og pollinere planten.

Tekst: Asbjørn Berge, 2025
Bilde: Marit og Asbjørn Berge